Kjære Guds utvalgte Brud,
Far valgte Sin Brud før verdens grunnleggelse. Han ønsket en Brud som ville reflektere Hans egen karakter. Han ønsket en Brud som ville tiltrekke Hans oppmerksomhet ved å holde Hans Ord.
En Brud som ville være så overgitt til Ham og Hans lovede Ord, inntil selve det Sinnet som var i Ham ville være i dem. De ville være Hans samme kjød, samme bein, samme Ånd, samme alt, helt nøyaktig bygget opp til de to ville bli Ett.
Han ønsket å forme Sin egen karakter i dem, for Hun må være akkurat slik som Ham. Han har ventet siden Han satte Sin første Adam og Eva på jorden for å gjenopprette Sin fullkomne Brud. Han har ruget over Henne og bragt Henne tilbake til Hennes fulle manifestasjon. For de vil være Hans Talte Ord-Brud.
Da Han så Henne, var Han så lykkelig for at Han endelig hadde en Brud som ikke ville gå på kompromiss med Ett Ord. En Brud som ikke en gang ville tvile litt på noe av Det, men bare ta Det som Det er. De ville fortelle verden at Det ikke trenger noen tolkning, for Det er Guds Rene Røst.
Da Han så på Sin perfekte, lille, kjære Kone, var Han så stolt av Henne at Han bare måtte vise Henne frem. Så Han påkalte Sin mektige syvende engel, så han kunne få en forhåndsvisning av Henne. Han ville at han skulle se Henne, og vise Henne fram, så han kunne fortelle Henne akkurat hvor vakker Hun var. Så Han kunne oppmuntre Henne og la Henne få vite nøyaktig hvem Hun er.
Så Han tok Sin engel og satte ham på et høyt sted så han kunne få en forhåndsvisning av Henne. Da han så, talte Guds Ånd til ham og sa: "Der er Bruden." Han så, og han så DEG der. Hjertet hans var lykkelig.
Hver og en av DERE var kledd i deres nasjonaldrakter fra der dere kommer fra: Sveits, Tyskland, verden rundt, hver nasjon. Ordentlig fint, langt hår satt opp fint bak, ermer, og skjørt pent nedover. Og DERE marsjerte alle i en marsjmelodi: "Fremad, kristne stridsmenn, fremad nu til strid." Da han så, begynte Vi å marsjere rett opp mot himmelen. Vi var Ordet.
Takk, Far. Å, som det oppmuntrer hjertene våre i dag. Vi elsker Deg og Ditt Ord med alt som er i oss. Vi tror hvert Ord. Dette Budskapet passer til oss som hånd i hanske.
Vi ønsker å være Din Fullkomne Ord-Brud. Vi vet ikke om noen annen måte å gjøre det på enn å holde oss til ditt Ord, denne lagrede Mannaen som du etterlot Din Brud så Hun kan gjøre Seg Selv rede.
Vi ser at tiden er for hånden. Verden rister under oss med Jordskjelv. Dine undersøkende engler er over alt. Verden er snudd på hodet. Kriger, kamp, drap, virus og sykdommer over alt. Fienden raser uten stans og prøver å plage Din Brud, men Din utvalgte, kjære Hustru holder seg STØDIG fast i Ditt Ord.
Hjelp oss, Far, til å ikke komme ut av takt. Må vi fortsette å se på Deg og holde i Din uforanderlige Hånd. Forøk vår TRO, gi oss det vi har behov av. Kom og vær med Din Brud førstkommende søndag klokken 14:00, Jeffersonville-tid, når vi samles rundt Din Røst for tiden og hører Deg tale: Utvelgelsen av en Brud 65-0429E.
Dette er vår bønn, Far:
Å, Himmelens Gud, ha nåde med en syndig verden og et syndig folk, Herre, som vi er i kveld. Gud, jeg prøver å stå i bresjen og be om Guddommelig nåde, at Du vil tale inn i denne folkemengden i kveld og kommandere Din Brud til givakt, Herre, ikke for å marsjere på tegnet av en trosbekjennelse, men når Herren Jesu Kristi Evangelium lyder. Gi det, O Gud. La det bli kjent, denne kveld, at Du er Gud, og Ditt Ord er Sannhet. Mens vi ærbødig, i dette folkets åsyn, kommanderer dem til givakt for Ditt Ord.
Bro. Joseph Branham
Skriftsteder å lese:
Første Mosesbok 24,12-14
Åpenbaringen 21,9