Kjære Adopterte,

For en vidunderlig vinter vi har, mens Den Hellige Ånd opplyser sitt Ord for Bruden som aldri før. Ting vi kanskje har hørt, lest og studert hele vårt liv blir nå avdekket og åpenbart som aldri før.

Mennesker har ventet i tusenvis av år på nettopp denne dagen. De har alle lengtet og bedt om å få høre og se de tingene vi ser og hører. Selv de gamle tiders profeter lengtet etter denne dagen. De ønsket så veldig å se oppfyllelsen og Herrens komme.

Selv Jesu disipler, Peter, Jakob og Johannes, menn som vandret og snakket med Ham, lengtet etter å se og høre alt som var skjult. De ba om at Det skulle bli åpenbart og manifestert i deres dager, i deres tid.

Gjennom de syv Menighetstidene ønsket hver eneste budbærer, Paulus, Martin og Luther, å kjenne alle mysteriene som hadde vært skjult. Deres ønske var å se Ordets oppfyllelse finne sted i deres levetid. De ønsket å se Herrens komme.

Gud hadde en plan. Gud hadde en tid. Gud hadde et folk Han ventet på ... OSS. Gjennom tidene hadde alle feilet. Men Han visste, gjennom Sin forutviten, at det ville være et folk: Hans herlige, fullkomne Ord-Brud. DE VILLE IKKE SVIKTE HAM. De ville ikke gå på kompromiss MED ETT ORD. De ville være Hans rene, jomfruelige Ord-Brud.

Nå er tiden inne. Nå er sesongen her. Vi er de utvalgte Han har ventet på siden Adam falt og frasa seg sin rett. VI ER HANS BRUD.

Gud viste Johannes et forvarsel om alt som skulle finne sted, men han forstod ikke hva alt betød. Da han ble kalt opp, så han i høyre hånd til Ham som satt på tronen, en bok det var skrevet i på innsiden, forseglet med syv segl, men ingen var verdig til å åpne boken.

Johannes hulket og gråt bittert fordi alt var tapt, det var ikke noe håp. Men priset være Herren, en av de eldste sa til ham: "Gråt ikke! Se, Løven av Judas stamme, Davids rotskudd, Han har seiret for å åpne boken og bryte de syv segl på den."

Det var tiden. Det var sesongen. Det var mannen Gud hadde utvalgt til å skrive ned alt han så. Men fortsatt var hele Dens betydning ukjent.

Gud ventet og ventet på at Hans utvalgte redskap, Hans syvende engel-budbærer, skulle komme til jorden, slik at Han kunne bruke hans røst til å være Sin Røst for Sin Brud. Han ønsket å tale fra munn til øre for at det ikke skulle være NOEN MISFORSTÅELSER. Han Selv ønsket å tale og åpenbare alle sine mysterier for Sin elskede, forutbestemte, fullkomne, kjære Brud ... OSS!!

Hvor Han har lengtet etter å fortelle oss alle disse vidunderlige tingene. Slik en mann forteller sin kone at han elsker henne, igjen og igjen, og hun aldri blir lei av å høre det, elsker Han å fortelle oss igjen og igjen at Han elsker oss, utvalgte oss, har ventet på oss, og nå kommer for å hente oss.

Han visste at vi ville elske å høre Ham si det om og om igjen, så Han lot sin Røst bli tatt opp, slik at Hans Brud kunne ‘Trykke på Play’ hele dagen, hver dag, og høre Hans Ord fylle deres hjerter.

Hans skjønne Brud har gjort Seg Selv rede ved å livnære seg av Hans Ord. Vi vil ikke lytte til noe annet, bare Hans Røst. Vi kan bare ta til oss Hans rene Ord som er gitt oss.

Vi lever i stor forventning. Vi kjenner Det i vår sjel. Han kommer. Vi hører bryllupsmusikken spille. Bruden er i ferd med å gå ned midtgangen. Alle reiser seg, Bruden kommer for å være med sin Brudgom. Alt er gjort klart. Øyeblikket har kommet.

Han elsker oss mer enn noen annen. Vi elsker Ham mer enn noen annen. Vi skal bli Ett med Ham og med alle vi elsker, gjennom evigheten.

Du er invitert til å komme og gjøre deg klar til bryllupet sammen med oss på søndag kl. 12:00, Jeffersonville-tid, når vi hører Guds Røst åpenbare Åpenbaringen, kapittel fem, del I 61-0611.

Bro. Joseph Branham