Kjære sanne og levende Brud,
Da Jesus, Selve Ordet, kom til jorden for 2000 år siden, kom Han slik Han sa Han ville komme, som en Profet. Hans Ord erklærer at før Han kommer igjen, skal den fulle manifestasjonen av Personen Jesus Kristus igjen bli åpenbart i kjød, i en profet. Den profeten har kommet, hans navn er William Marrion Branham.
Hvordan kan noen unngå å se at det å lytte til Guds Røst som taler direkte til dem på lydbåndene, er Guds fullkomne Vilje? Vi vet at Ordet alltid kommer til Hans profet. Det kan komme på noen annen måte. Det må komme gjennom Guds kanalvei som Han fortalte oss om på forhånd. Det er den eneste måten Det noen gang vil komme på. Gud handler på den måten Han lovet å gjøre. Han svikter aldri i å gjøre det på samme måte som Han alltid har gjort.
Hver eneste av dem spiste det samme, de danset alle i Ånden, de hadde alt felles. Men da adskillelsens tid kom, var det Ordet som forårsaket skillet. Slik er det i dag! Ordet forårsaket skillet! Da tiden kom ...
Vi ser at denne tiden skjer nå, Ordet skiller. Bruden blir anklaget for å legge for mye vekt på profeten når de sier: “Det finnes andre Gud-kalte, Åndsfylte menn til å lede Bruden i dag. Dere trenger mer enn bare lydbåndene. Gud har innsatt menn i dag til å lede menigheten.”
“Dere prøver å tro at dere er de eneste i flokken. Hele menigheten er hellig!” Gud har aldri handlet på den måten. Han burde ha visst bedre enn det. Og han sa: “Vel, hele menigheten er hellig. Du prøver å gjøre deg selv ...” Hvis vi skulle si det i dag, med et hverdagsuttrykk: “Den eneste steinen på stranden.”
Og Moses visste at Gud hadde sendt ham dit for den hensikten.
Gud har Åndsfylte menn til å lede Sin Brud. Lede dem TIL SÅ SIER HERREN, PROFETBUDBÆREREN. For Budskapet og budbæreren er det samme. Det er Guds aldri foranderlige, tilveiebrakte vei for i dag, og for alltid.
Fordi de lyttet til en feil. Da Moses, Guds stadfestede, og en leder som skulle vise dem veien til det lovede land, og de hadde kommet et godt stykke, men så ville de ikke gå videre med ham … Nå, troende kan se Det, men vantro kan ikke se Det stadfestet.
Ikke bare ble du utvalgt til å motta denne store endetids-Åpenbaringen for i dag, men Gud, gjennom Sin lagrede mat på lydbåndene, taler mellom linjene til Sin kjære Brud.
For hvis du er en sønn av Gud eller en datter av Gud, var du i Gud hele tiden. Men Han visste hvilket bed og tidspunkt du skulle bli plantet. Så nå er du gjort til en skapning, en sønn av Gud, manifestert sønn eller datter av Gud, for å møte denne tidens utfordring, for å stadfeste den sanne og levende Gud for denne tid, Budskapet som kommer frem i denne tid. Det stemmer! Du ble laget der før verdens grunnleggelse.
Hvilket mellom-linjene kjærlighetsbrev til Hans Brud, GLORY!!! Ikke bare kjente og utvalgte Han oss før verdens grunnleggelse, men her forteller Han oss at Han utvalgte oss til å være Hans manifesterte sønner og døtre for I DAG. Han plasserte oss her på jorden i dag, fremfor alle andre hellige fra begynnelsen, fordi Han visste at vi ville møte denne tidens utfordring for å stadfeste den sanne og levende Gud for denne tid, Budskapet som kommer frem i denne tid.
Vi var i Gud, et gen, et ord, en egenskap fra begynnelsen, men sitter NÅ SAMMEN i himmelske steder i Kristus Jesus, har samfunn med Ham ved Hans Ord, gjennom Hans Ord. For vi ER HANS ORD, og Det nærer våre sjeler.
Vi kan ikke, og vil ikke, tilføre noe inn i våre liv utenom det uforfalskede Guds Ord. Vi erkjenner og tror at Det er Guds tilveiebrakte vei for i dag.
Vi vil gjerne at du blir med oss denne søndagen kl. 12:00, Jeffersonville-tid, når vi hører den ENESTE RØSTEN, Guds Røst på lydbåndene, som du kan si AMEN til for hvert Ord du hører.
Bro. Joseph Branham
Message: Moderne hendelser blir klargjort ved profeti 65-1206
Skriftsteder å lese før du hører Budskapet:
1 Mosebok 22
5 Mosebok 18,15
Salme 16,10 / 22,1 / 22,18 / 22,7-8 / 35,11
Jesaja 7,14 / 9,6 / 35,7 / 50,6 / 53,9 / 53,12 / 40,3
Amos 3,7
Sakarja 11,12 / 13,7 / 14,7
Malaki 3,1 / 4,5-6
Matteus 4,4 / 24,24 / 11,1-19
Lukas 17,22-30 / 24,13–27
Hebreerne 13,8 / 1,1
Johannes 1,1
Åpenbaringen 3,14-21 / 10,7